Vi får igjen være med å arrangere en leir for en del av dem som har mistet alt i denne krigen. Ikke bare er det ei ukes pause fra krig, men også fra mobil og internett.

På vei hit til Svitlovodsk hadde vi en overnatting i Odesa. Der fikk vi kjenne på hverdagen, eller natten som mange lever under her i Ukraina. Iløpet av et par timer kom det gjenntatte angrep med droner rett over hotellet der vi bodde. Vi hørte både droner som traff målene sine 3-4 kvartaler fra hotellet og eksplosjonene når enkelte ble skutt ned.

Så med en natt nesten uten søv og en stor påmindelse av hva mennesker her går igjennom natt etter natt, kom vi frem til byen Svitlovods og leirstedet vi har leid for annledningen. Etter en dag med forberedelser ble deltakerene hentet i den nærmeste byen. 

Det er så utrolig masse føleser. Noen trekker seg unna og vil bare være for seg selv, mens andre er kjempe sosiale. Felles for dem alle er at de har opplevd ting ingen burde oppleve. Så midt i denne smerten, skal livet likevel gå videre. De går på skole, noen av dem kun via nett. Dette gjør også noe med den sosiale kontakten som er viktig for oss alle.

Under er noen bilder fra de første dagene her. Vi har gjort masse forskjellig her, alt fra å lage egne leir T-shirts, ballspill, bading og forskjellige male og skape oppgaver for å prøve å utrykke noen av følesene som ikke er så enkelt å sette ord på. 

Som bildene viser er det masse lek og morro i løpet av dagen. Alle ønsker å bare kunne komme seg bort fra virkeligheten. Ikke alle klarer å koble ut eller koble på, men trenger ekstra oppfølging.

Vi som ledere bruker mye tid på samtaler. Mange har dype sår de trenger å snakke om. Få oppleve at det er noen som har tid til å høre på akkurat dem. De som er på leiren her er alle flyktinger. De har ikke flyktet så langt, kun noen få timers kjøretur fra deres tidligere hjem.

Men de har allikevel mistet alt de har hatt. Venner er spredt, ikke bare rundt i Ukraina, men både i Europa og USA. Det sosiale nettverket er ødelagt eller begrenset til nettkontakt. De fleste har mistet noen av sine kjære og noen har også opplevd det å bo under okkupasjon. For disse unge, som opplevde noe av den samme isolasjonen vi gjorde hjemme under kovid, fortsatte eller ble det bare verre når krigen tok over.

Så denne uken får de få oppleve å bli sett, de skal få masse god mat, gode minner og venner for livet. Men de skal også se hvor bra det er å kunne være en del av et team. Alle ble delt opp i grupper når de kom på leiren, så skal de sammen løse oppgaver og ha samtaler som team hele uken. Vi håper og tror at dette også skal hjelp dem til å se viktigheten av å sosialisere mye mer etter de kommer hjem. 

Under her kan du se et lite klipp fra første kvelden. Vi var samlet til middag, hvor vi skulle prøve å bli litt kjent. Så med hjelp av ferdinands.no i Kristiansand, hadde vi den perfekte tingen til å få alle til å glemme frykt og forskjeller.