Rehabiliterings senterene går kjempe bra

Mitt i all smerte og terror som krigen Russland kjører mot Ukraina skjer det veldig mye fint. De siste to månedene har vi vært på flere rehabiliterings senter og mange kirker i forskjellige deler av landet. Vi har fått møte nye mennesker i forskjellige organisasjoner, Fra mennesker som prøver å komme ut av rus, medlemmer og ledere i menigheter, leger og psykologer på forskjellige sykehus og andre som driver et fantastisk arbeid for dem som lider. 

Som jeg skrev rett etter vi var i Ukraina i påsken, ble et  rehabiliterings senter vi besøkte i Pavlograd, helt øst i Ukraina, truffet av en drone bare dager etter at vi reiste. Heldigvis ble ingen av de 50 beboerne skadet, men alle viduene i det store bygget ble blåst ut. Delen av bygget som ble truffet tok også fyr. Det ble gjort en innsamling for å hjelpe dem, og sammen med det dere var med å gav, kunne det settes inn nye vindu i alle rommene bare to uker senere. Beboerene er ved godt mot, selv om de har fått mer trøbbel i etterkant. En storm rev deler av taket av, da konstruksjonen ble veldig svekket av droneangrepet. Men de gir ikke opp. Alt skal fikses og flere skal få hjelp. 

Utenfor byen Lutsk vest i Ukraina er et annet senter vi har besøkt flere ganger. Der er det nå over 40 beboere fordelt på 3 hus. De fleste av disse har vært aktive soldater i krigen som pågår. Selv om forrholdene de bor under er veldig enkle, er de overaskende positive og løsnings orienterte. De har bygget egne trenings manualer, laget et ute kjøkken, bygget benker og bord for å kunne gi plass til flere som trenger hjelp.

Selv om det til tider har vært en kald vinter og vår, legger ikke det noen demper på stemningen. Det gjør jo heller ikke noe at en av de nye beboerene er kokk og gjerne bidrar til å gjøre hverdagen så nærme en god som mulig.

Møter og leder seminarer

I de menighetene vi har besøkt de siste to månedene har vi hatt seminarer med lederne i de fleste av dem.  Mange av de som var i menighetene når krigen startet er flyktet til forskjellige steder i verden. Nye er kommet til og mange ønsker å lære mer.

Nye impulser utenfra ønskes velkommen. Mange ser at det nå er tid for å gjøre forrandringer på mange områder. Smerte og lidelse viser fort at enkelte ting nok ikke fungere like godt som de var tiltenkt. Da er det av og til godt å kunne få noen nye impulser og tanker fra mennesker fra andre land og steder. Andre tanker og kulturer. Vi har alle så mye å lære av hverandre, det ligger så mange muligheter, både for hver av oss personlig, men også for de forskjellige gruppene vi hører til.

I byen Lutsk var to menigheter samlet. Her kommer det mange nye fra arbeidet de driver for dem som  sliter med rus. I tillegg består den ene menigheten nesten bare av mennesker som er flyktet fra øst Ukraina. Mange av dem har store traumer og har måtte forlate alt de har og kjenner for å berge livet. Dette forrandre mye av synet og tankene om livet, men også forholdet de har til tro. Byen Lutsk ligger ikke så langt fra Polen og er et mye roligere sted. Noen drone angrep, men heldig vis ikke så ofte.

Det er stor kontrast fra Lutsk til Odessa. Der er drone og rakkett angrep nesten daglig. Denne vakre turistbyen som før krigen hadde over en million innbyggere. Med lange fine strender og flere store havner, var de en viktig del av den Ukrainske økonomien. I dag henger det plakater med informasjon om miner på alle strendene. Folk advares mot å gå ut i vannet, selv om det gjøres en formidabel innsats for å fjerne miner som kommer drivende.

Turistene er naturligvis borte og i havnene er det lite trafikk. De prøver å få ting opp og gå igjen, men det er ikke enkelt når det stadig er nye angrep. Havne administrasjons bygget er skutt i stykker og fremstår helt ubrukelig. Likevel jobber flere menigheter hardt for å gjøre en forskjell for mennesker i og rundt byen. Alle steder samles det inn penger og ting for å hjelpe både soldater og sivile som på forskjellige måter måtte trenge det.