Sommer med både smerte og glede
Tusenvis av unge er endt opp som flyktninger
I dag er det to år siden vi satt på en fortauskafé utenfor togstasjonen i Kyiv.
Vi hadde akkurat vært på en tur hvor vi besøkte flere menigheter rundt om i Ukraina – fra Lutsk i vest til Pavlohrad i øst. Vi var med på barneleir, holdt møter, besøkte soldater på sykehus og var fulle av inntrykk.
Nå var det bare et par timer igjen til toget skulle ta oss tilbake til Polen. Det var en skikkelig varm sommerdag. Flyalarmen gikk, slik den jo så ofte gjør i Kyiv. Det var ikke så mange i gaten som brydde seg om det, selv om en del restauranter og butikker stengte, og skoler og sykehus startet evakuering. Ofte skjer det ikke så mye når alarmen går, men plutselig kom det et enormt smell. Jeg kikket over gaten, tok opp telefonen og filmet dermed de neste treffene. Du ser filmen her:
Et av Europas største barnesykehus ble truffet av fire raketter. Vi satt under en kilometer unna det hele. Dialyseavdelingen midt inne i kvartalet ble truffet av alle rakettene. Leger og noen av de sykeste barna i Ukraina mistet livet på et blunk. Samtidig satt vi ikke langt unna og opplevde noe som føltes veldig fjernt; det var bakgrunnsmusikk, og mennesker gikk rolig forbi uten så mye som å kaste et blikk mot røyken som steg opp.
Denne krigen ødelegger så utrolig mye, og spesielt mange barn og unge sliter. Enormt mange er drept og skadet. Mange har valgt å flykte, eller har blitt tvunget til å flykte.
Neste uke reiser vi tilbake til Ukraina
Nye inntrykk, nye relasjoner og mange vi har vært sammen med før, skal vi nå treffe igjen.
De siste årene har vi vært med på å arrangere leir for noen av dem som er tvunget til å flykte. Det gjelder familier der foreldre eller foresatte ikke har hatt mulighet til å reise langt, men har vært takknemlige for at noen har villet låne dem et sted å bo.
Nå må de prøve å komme seg på fote igjen, finne en jobb og sakte forsøke å bygge opp et liv på nytt. Barna – i dette tilfellet en gruppe tenåringer – har mistet alt: skole, aktiviteter og venner som plutselig ble spredt rundt om i verden. Noen av disse skal vi nå, for fjerde år på rad, arrangere leir for. Det gir dem en mulighet til å treffe kjente og være sammen på et rimelig trygt sted langt ute i skogen – så langt ute at vi mangler mobildekning.
I videoen under kan du se litt av opplevelsene vi hadde på leiren sist sommer:
Sommeren er en kjempe god tid.
En tid der vi kan lade batteriene, slappe av og oppleve gode ting med venner og familie.
Dette prøver vi også å gi noen av dem som har mistet det meste. Livet har de. De fleste har også familien. Men alle har mistet det meste som var trygt og skapte håp for femtiden.
Nå skal vi igjen vise at det er håp. Det er en fremtid også for dem. De er ikke glemt, men det er m
En tid der vi kan lade batteriene, slappe av og oppleve gode ting med venner og familie.
Dette prøver vi også å gi til noen av dem som har mistet det meste. Livet har de. De fleste har også familien. Men alle har mistet det meste av det som var trygt, og som skapte håp for fremtiden.
Nå skal vi igjen vise at det finnes håp. Det er en fremtid også for dem. De er ikke glemt; det er mange som bryr seg.
Tusen takk til alle dere som er med på å gi disse ungdommene denne muligheten. Hverken ungdommene eller foreldrene deres har mulighet til å finansiere en slik uke selv. Uten den hjelpen dere gir, hadde ikke dette vært mulig.
Så når du ser smilene i videoen fra i fjor, kan du også se noe av forventningen til det som skal skje om et par uker. Mange gleder seg enormt.
Så igjen – tusen takk for at du er med på å gjøre dette mulig!
Vil du være med å støtte arbeidet Dare2be driver, så er vi veldig takknemlige.
Om du vil være med på en tur, så vil du også være med å spre glede og håp til veldig mange av dem vi treffer i Ukraina.
Ta kontakt, bli med å gjør en forskjell.
