Sommer er grill tid
Grillmat er en sikker vinner, alltid.
I sommer har vi kjøpt en smoker i Ukraina. Med denne kan vi lage mat til 300 personer sammtidig, og det har vi benyttet forskjellige steder Øst og sentralt i Ukraina.
Flere firmaer på sørlandet har gått sammen om å finanissere en stor grill eller smoker som det heter. Denne har vi kjøpt i Ukraina og er nå basert ut fra et rehabiliterings senter vi hjelper. Så kommer menigheter og organisasjoner dit for å låne den til forskjellige aktiviteter. Noen med fokus på ungdoms leirer, andre med fokus på soldater eller andre mennesker som trenger mat og omsorg.
På bildet øverst står vi på grensen til Donetsk fylke. Vi sammerbeider med en rumensk organisasjon med navn: Make a Diffrence, De stilte med bil når vi hentet smokeren og sammen fikk vi en god uke hvor vi fikk gjøre en forskjell for mange på vår vei.
Vi hentet den i Odesa mot slutten av Juli og fikk først prøvd den på ungdomsleiren vi var med å arrangerte for interne flyktninger, før vi tok den med til Pavlograd langt øst i Ukraina.
I slutten av August var Steinar Egeland og Helge Flatøy fra Dare2be sammen med Sam, fra Jesus Mission tilbake i Pavlograd. Over flere dager var det fokus på soldater på vei til fronten. Vi kjørte da sammen med lokale kirker ut så nærme vi kunne, hvor det stort sett bare var soldater på vei til og fra fronten i Prokorovsk, Donetsk, som kjørte forbi.
Der sto vi flere dager med den nye smokeren og tilbød dem som kjørte forbi et godt måltid og samtaler. En jevn strøm av soldater stoppet så lenge vi hadde mat, så flere hundre ble servert gode måltid.
Mange av soldatene var også veldig interesert i å fortelle om opplevelsene sine, snakke om fremtiden og livet etter døden. En av dem sa rett ut, at han ikke viste om han var i live om en dag eller to. Så med det perspektivet, blir ting fort alvorlig. Noe mange av dem var veldig beviste på. Gi oss håp, finnes det tilgivelse, håp og fremtid er sprøsmål som dukker opp.
I møte med dem, er det godt å sitte ned å høre. Høre hva de tenker på, snakke om håpet og mulighetene som ligger forran oss alle. Mange er veldig takknemlige for maten de får, men sammtidig utrykker de igjen og igjen at det at vi kommer betyr så utrolig mye mer for dem. Det at vi faktisk tar oss tid til å sitte ned å snakke, vise at vi bryr oss, betyr absolutt mest.
Flere av soldatene spurte forrundret om hva som gjorde at vi var villige til å reise så langt for å være sammen med akkurat dem, reise inn til et land i Krig og bevege oss så langt mot fronten. Det var tydelig at dette betydde mye. Noe som jo er vanskelig å skjule, selv for tøffe soldater, når tårene kommer og frykten ikke lengers kan skjules.
Vi fikk med oss et Ukrainsk flagg hjem som mange av soldatene signerte. Et lite minne fra noen av alle de menneskene vi fikk være sammen med. Noen uten erfaring, på vei ut til noe helt ukjent og skremmende. Andre erfarne soldater, ja, en av dem hadde til og med utmerkelsen Helt av Ukraina, som er den Størset utmerkelsen man kan få her nede. De som kjemper langs fronten er vanlige mennesker, forskjellige på alle måter, akkurat som alle oss andre hjemme. Vi er skapt unike, ikke to av oss er like. Men sammen...
Siste dagen ble vi invitert inn i en militær leir.
Det var en spennende mulighet, hvor vi fikk bruke mange timer sammen med soldatene som holdt til der. Med streng beskjed om at alt av mobiltelefoner skulle skrus av og ikke tas frem så lenge vi var der, ingen bilder skulle tas, først etter vi bekreftet at vi skulle følge dette, fikk vi slippe inn.
Det var en av soldatene selv som hadde tatt kontakt med ledelsen og spurt om de ikke kunne invitere oss inn. Vi fikk en liten smak på litt av hverdagen deres de få timene vi var der. Over alt var det gravd dype hul i bakken, men store stokker dekket med jord over. Der var det senger, stoler og bord plassert. Nå var de begyndt å grave ned containere, for å få litt bedre komfort. Mens vi sto å grillet, fikk vi plutselig beskjed om å gå ned i en av disse beskyttelses hullene. En drone var oppservert og den skulle skytes ned. Så for å være sikker på at vi ikke skulle være i fare for nedfall, ble vi satt under bakken i gode 30 minutter.
Tilbake i Kyiv var det en lokal menighet som hadde invitert til picknik, sammen med ledelsen for et regionalt barnesykehus og flere feltprester.
En mulighet til å være med å gi mennesker litt ekstra oppmerksomhet, servere god mat og sammtidig få vise forskellige kontakter hvordan den nye smokeren virker. Med god mat blir jo også stemningen mye bedre, forståelsen og ideene kommer fort når en koser seg og sankker sammen.
Så fremmover vil vi få mange muligheter til å være med å hjelpe forskjellige kirker og organisasjoner med å gjøre en forskjell for mennesker sentralt og øst i Ukraina.
Men først reiser vi ned på rehabiliterings senteret vi er med å bygger. Sitter nå på toget i Polen, I kveld er vi et team på seks personer som krysser grensen. Den neste uken skal vi gjøre det vi kan for å komme noen skritt videre på byggeprosjektet der. Mer om dette i neste blogg innlegg.
Under her er en film fra en av de siste turene. Noen av våre Ukrainske venner filmet denne, så her kan dere se litt mer hvordan vi jobber med smokeren:
Du kan være med å gjøre en forskjell.
Vi er veldig takknemlige for Arbeidsdykkeren, Viola Invest AS, Sikker Jernbane AS, Steffen Fidjeland AS og GAO AS som har gått sammen om å kjøpe denne smokeren. Sammen med dere vil vi nå være med å bety en forskjell for veldig mange flere. Lokale organisasjoner får et nytt verktøy de kan bruke for å hjelpe mennesker som trenger litt ekstra.
Alene er det ikke så mye vi kan gjøre. Men sammen kan vi utrette mye. Så tusen takk til alle dere andre som også er med å gjør dette mulig.
Vil du være med å støtte arbeidet Dare2be driver, så er vi veldig takknemlig.
Om du vil være med på en tur, så vil du også være med å spre glede og håp til veldig dem vi treffer i Ukraina.
Ta kontakt, bli med å gjør en forskjell.
