Krigen fortsetter med full styrke, sammtidig som stemningen bølger opp og ned. Fortvilelse, det er så mange som mister noen kjære, frykten for å miste friheten. Håpet om seier og frihet kjemper hele tiden med å få overtaket over faren for å miste alt. Følelsene svinger både i Kyiv og ute langs fronten.

På bildet over er Steinar Egeland fra Kristiansand i prat med en soldat som ikke er i krigen lenger på grynn av skader. På denne turen har vi truffet mange av dem. Både i området rundt Kyiv og øst i området rundt Pavlograd. Vi har fått muligheten til å treffe soldater som har vært flere år i fangenskap, fått høre litt av deres historier, sammtidig som vi får være med å gi håp og vennskap til dem.

Fokuset denne turen har stort sett vært møte med soldater, samt se om vi kan hjelpe noen av dem som er ferdig med krigen. Sammen med Steinar Egeland fra Kristiansand og Sam fra USA, fikk vi noen gode  dager øst i Ukraina.

Mange av Soldatene sliter med å komme tilbake i hverdagen og trenger derfor mye hjelp. Et av rehabiliterings senterene vi har besøkt tidligere var vi også innom denne turen. Det å sitte ned sammen med dem som prøver å få orden på livet, flere også med fysiske skader på grunn av kamper. Det å få dele et godt måltid mat, sammtidig som vi deler liv betyr mye. Vi hadde med litt hvalkjøtt fra Norge, noe som laget god steming.

Noe vi gjerne skulle hatt bilde av, var dagen vi fikk være å lage mat i en militærleir. Men på grunn av sikkerheten var aldrig mobiltelefon eller kamera fremme der. Vi laget et skikkelig grillmåltid, mens vi samtalte med soldatene. Der fikk vi også se litt av hva de går igjennom, selv om vi var langt bak fronten. Det var stor aktivitet med å lage tillfluktsrom under bakken, for små grupper med soldater, med senger og det de trengte for å kunne oppholde seg der i lengre perioder. Så plutselig gikk det en alarm og vi ble bestemt geleidet ned i en av disse tilfluktsrommene. En rekogniserings drone var oppdaget høyt oppe i luften,

Å sitte der under bakken med store stokker som tak, med jord over dem igjen, gjør sterke inntrykk, og dette var over ti mil fra fronten. Det er ikke rart at så mange her sliter med angst, utmattelse og andre ting. I Pavlograd, som var byen vi brukte mest tid i, gikk drone og rakett alarmen flere ganger om dagen.

Her var vi på lørdag med på møte. Der var vi alle fremme og delte litt av våre erfaringer og tanker. Etter møtet fikk vi et veldig sterkt møte med en far og sønn. Sønnen var med å kjempet i noen av de hardeste kampene i begynnelsen av krigen, men ble beordret til å overgi seg. De neste årene var han krigsfange i Russland. Når han be tatt til fange vervet faren seg, og har siden kjempet for friheten og muligheten til å få sønnen sin tilbake. Så for et halvt år siden ble de gjenforrent etter en fangeutveksling. Nå etter måneder med behandling er de fleste av de synlige konsekvensene borte, men sårene som sitter på innsiden, der må det mirakler til.