Varme til Kyiv
40 hjem fikk varme i Kyiv og Uman
Vi kom til Kyiv tidlig tirsdags morgen. -26 grader, en by med flere millioner innbyggere, nesten uten strøm og varme.
De siste ukene har russland bombet istykker så mye av den sivile infrastrukturen de har klart i Ukraina. Dette har ført til at det meste av sentralvarme anleggene i Kyiv er ødelagt i så stor grad at de ikke kan repareres fort. Noen må bygges opp igjen nesten helt fra bunnen av. Bare i den ene delen av byen er det ca 1100 boligblokker uten varme. Mange har fått beskjed om at det ikke blir mulig å fikse dette før sommeren.
Så når vi fikk mulighet til å kjøpe inn en del kombinerte gass og elektriske ovner med kompositt flasker i Romania, sammtidig som det var meldt rekord kulde i Kyiv, var det bare å kjøre på. I løpet av et par dager var alt bestilt og flybillett kjøpt. I sammarbeid med Alex fra organisasjonen Make A Difference, i Romania, pakket vi bilen og startet på den 15 timer lange kjøreturen til Kyiv litt ut på mandagen.
Det å komme til en storby som Kyiv mens det enda er mørkt nå tirsdag morgen. Kjøre igjennom gatene å se at det nesten ikke er lys i vinduene. Kun enkelte steder det de har batterikapasitet er det litt lys i noen leiligheter. Sammtidig som vi ser gradestokken ligger på -26 grader. Vi har fått bilder av toaletter som er fryste igjen, leiligheter med flere minus inne. De fleste boligene i Kyiv har 2 varmekilder. Strøm og fjernvarme. Nå er fjernvarmen helt borte for store deler av byen, mens strøm kommer sporadisk. Etterhvert håper de på å kunne gå over til en timeplan med to timer strøm og seks timer uten, men det er en del reperasjoner igjen før de er der.
Varme i 40 hjem betyr håp for mange mennesker.
I løpet av de to dagene vi hadde til rådighet, fikk vi høre flere historier. Flere av dem kommer vi til å legge ut her etterhvert. Det er streke inntrykk å se hvordan enkelte må leve i 2026. I en moderne verden er vi ikke kommet lenger.
Familien vi besøkte først var ei bestemor med to barnebarn. De bodde i 9 etasje. Heisen virket sjeldent, da den er avhengig av strøm, så da kom ikke bestemor seg ut av leiligheten. Den ene av barnebarna hinket ned trappene for å ta imot oss på krykker. Han har vært soldat og mistet det ene beinet i krigen. Nå er han i behandling mens han venter på intervju om mulighet til å få protese. Naturligvis ikke mye krefter igjen hos ham når vi kom oss opp i 9 etasje igjen. Det å skulle leve med slike begrensninger, sammtidig som en helt mangler varme og bare har strøm av og til, er utrolig utfordrende.
Takknemligheten er derfor veldig stor når vi kunne montere og demonstrere hvordan ovnene virket. Den mixen av tårer og latter er jo bare noe vi skulle ønske alle kunne oppleve.
Torsdag morgen begynte vi på tilbake turen til Romania, via byen Uman der vi skulle levere noen få ovner. Lokale venner monterer og deler disse ut. Også herfra vil det komme litt mer både bilder og historier i tiden som kommer.
Det nytter å hjelpe
Det er så enkelt å føle at vi ikke kan gjøre så mye. At vi ikke har resursene eller evnene til å gjøre den store forskjellen i en kaotisk verden. Men vi trenger heldigvis ikke å tenke på alle. Det holder at vi hjelper litt hver. Av de mange tusen familiene som mangler strøm og varme i Kyiv nå, fikk vi være med å hjelpe 40 denne gangen. Så hjelper de hverandre så godt de kan der også. Akkurat som her hjemme når det strammer seg til på forskjellige måter.
Disse dagene har det kimet i telefoner hele tiden. Ryktet sprer seg fort og mange ser en mulighet til at kanskje også de kan få hjelp. Vi klarer ikke å hjelpe alle, men noe vi viser også for dem vi ikke klarer å hjelpe, er at det er håp, det finnes mennesker som ser at de lider og prøver å gjøre noe med det. Det viktigste er at vi ikke gir opp, men fortsetter å rekke ut en hånd til dem som trenger det mest.
Så tusen takk for at dere var med å gjorde dette mulig.
Vil du være med å støtte arbeidet Dare2be driver, så er vi veldig takknemlig.
Om du vil være med på en tur, så vil du også være med å spre glede og håp til de vi treffer i Ukraina.
Ta kontakt, bli med å gjør en forskjell.
