På de siste turene mer og mer  lagt merke til den store prisen som Ukraina må betale for denne krigen. Tidligere har jeg skrevet om vegger med bilder og flagg til minne om falne soldater over i hver eneste by vi besøker.

Håpet er noe av det eneste mange nå har igjen. Vist lever de, jobber og gjør mye av de vanlige tingene, men livene er forrandret for alltid.

Det å oppleve å ha familie som sitter er krigsfange. Uten mulighet til kontakt og med stadige meldinger om hvor forferdelig de blir behandlet.

Det å ha en av sine kjære nær fronten, som soldat, men også på andre måter. Noen kjører helt ut til fronten for å hente skadede mennesker. Frivillig er det mange som utsetter seg selv for stor fare, bare for å prøve å hjelp sårede til lege eller sykehus.

En annen ting som kommer til overflaten, er smerten for mange av dem som er soldater, og hvordan mange av dem ender opp i rus. Dette for å døyve smerten av hva de er med på. Vi har i det siste besøkt flere rehabiliterings senter, hvor vi får lov til å være med å dele håpet som troen på Jesus gir. Være med å be for dem som ønsker det og vise at det finnes håp i de vanskeligste situasjoner.

Under et av dissse besøkene var det en mann som akkurat var kommet inn for å få hjelp. Han var desperat og kunne ikke se muligheter for et normalt liv lenger. Etter å ha fortalt litt om det han hadde gått igjennom og gjort som soldat, og hvordan dette hadde ledet ham inn i rus, for å døyve smertene, lurte han på om hva vi tenkte. Kan det finnes håp for en som meg, spurte han. 

Vi som ikke har opplevd det han har gjort, kan jo vanskelig se for oss hva han må gå igjennom. Men det vi kan, er å fortelle om hva Jesus har gjort, også for ham. Heldigvis er det så mange historier, både i bibelen, men også blandt mennesker vi har fått møte i løpet av livet. Disse historiene viser at det finnes mer en håp. Det er tilgivelse og mulighet for en ny start.

Det å få se håpet vokse i øynene til denne mannen var utrolig fint. Til det punktet hvor han ville bli kjent med Jesus selv og bekjenne seg som en kristen. Troens bønn fikk hjelpe ham til å se at det er både håp og muligheter. Veldig mange mennesker opplever dette  i Ukraina nå, og vi får lov til å være midt i noe av det Gud gjør der.

Håpet er tilbake. Nå skal livet tilbake på rett spor. Sår skal leges og helbredelse oppleves.